Saturday, March 26, 2022

Pappa og kalde krigen og teknologien og meg

 Det første jeg husker klart fra den kalde krigen (Den Første Kalde Krigen) er Sovjets innmarsj i Tsjekkoslovakia. Pappa vekte meg fem over seks på morran den 20.august 1968. Jeg var ti år, og syntes det var helt rimelig at han holdt meg informert. (Jeg må ha blitt oppdratt til å få en viss politisk interesse.)

1963: Offisiell åpning av numerisk styrt skjærebrenner. Et av mine store barndomsminner er de skjærebrennerne, og mest sannsynlig så jeg dem ved denne anledningen. Digre jernplater, fire skjærebrennere med tilsynelatende fri vilje, masse gnister og mye støy. Som å oppleve autonome roboter i krig på nært hold.

Jeg ble også imponert av en hullkortmaskin, jeg tror det var et eller annet sted i Chr. Mikkelsens gate? Mener at maskinen må ha sortert hullkort, de kom i hvert fall ut av maskinen i flere forskjellige spalter. Som maskin betraktet var den ikke særlig spektakulær, jeg må ha fått med meg at det var informasjon på kortene.

DDR: ca. 1968 solgte han software til et skipsverft i Rostock eller Warnemünde eller så. Kom hjem fra Walter Ulbrichts paradis med østtysk tannpasta. Den smakte riktig ille, gjorde meg langt på vei immun mot kommunismens fristelser. (Han tok også med Crest fra USA, den smakte nok litt i overkant av tyggegummi, men var langt å foretrekke frem for det kommunistiske alternativet.)

På ett punkt lot han seg forføre av DDR: Billettsystemet på bussen. Du legger i en mynt, og automaten er utformet så passasjeren bak deg kan (og skal) se etter om du har betalt. Mer kostnadseffektivt enn en kontrollør, eller en maskin med sperrearmer. Men i kynisk etterpåklokskap, tenker jeg at dette var Stasis påfunn, for å venne folk til å tyste på hverandre. 

Han prøvde å få en slags håndverker av meg: Når det skulle knuses stein på tomta på Hilleren, ble det kjøpt to slegger og to par vernebriller: Stor slegge til pappa, og liten slegge til meg. Vernebriller var nok ikke helt vanlig den gangen, men han var nå alltid en sikkerhetsfreak. Til seksårsdagen fikk jeg kniv. Var det en gave fra en forsiktig far? Ja. Jeg husker at jeg lærte hvordan jeg gir fra meg kniven: Holde i bladet, med egga bort fra håndflaten. Jeg gikk mye med den kniven til jeg i 20-årsalderen fikk en ubehagelig påminnelse om at kniv ikke bare var redskap, men også et våpen. Jeg var med på å kaste en full og tung fyr opp fra Bodegaen i kjelleren i Samfundet, og han prøvde å få tak i kniven. Etter den episoden har jeg ikke gått så mye med kniv i beltet  offentlig.

Den siste jobben han hadde, var i Forsvarsdivisjonen, med Penguin. Der krevde de sikkerhetsklarering. De spurte hvem foreldrene mine var, men heldigvis ikke hvem barna var. Penguintida var på mange måter litt kjedelig, det ble slutt på tekniske diskusjoner i heimen. Jeg kunne si et eller annet om Penguin, og kameratene mine så spørrende på pappa. Men han bare satt der som en annen sphinx.

Jeg må innrømme at det lekket en kvasimilitær hemmelighet på 60-tallet: Jeg fikk vite at det var kanonfundamenter i dekket på de israelske fruktskipene som ble bygget av Akergruppen. Men dette var jo sivile skip, så kunne ikke hemmeligheten være militær. I alle fall: jeg var svoren Israelvenn på den tida, så hemmeligheten var trygg hos meg. Dessuten var mye av dette offentlig kjent i alle fall, jeg mener det var en artikkel i Orientering i 1970, uten at jeg var kilden deres.

Siden november -64 har Aker bygd 10 fruktbåter for det israelske selskapet Maritime Fruit Carriers Co. Fruktbåtene, som alle er tøke[sic], er utstyrt med helikopterplattform, ferdigsveiset kanonfeste
Skipene var byggenummer 556 Lemoncore, 557 Mangocore, 558 Bananacore, 559 Avocadocore og noen til. Jeg vet ikke om de noengang ble utstyrt med kanoner. (Maritime Fruit Carriers var også involvert da et norsk stråselskap smuglet kanonbåter fra Cherbourg til Haifa.)

Det var mye trafikk gjennom Jernteppet. Han var i Leningrad og Annapolis med mindre enn ei ukes mellomrom, det må nok ha vært US Naval Academy og Адмиралтейские верфи

POTs råd om arbeid bak jernteppet, var klart, om ikke særlig trivelig: Unngå sosial kontakt, hold deg på hotellrommet når du ikke arbeider. Som om hotellrom er trygge for KGBs 'tolker' og 'stuepiker'? Mannen satte i hvert fall i gang med å lære seg russisk, POT og KGB var nok omtrent like lite begeistra for dét. En og annen konsert og ballettforestilling utenom arbeidstid ble det jo.

Han kom tilbake med Melodia-LPen Henrettelsen av Stepan Razin. Det må så ha vært før Kondrasjin hoppet av og falt i unåde i 1979.(Kondrasjin er ellers den ultimate dirigenten av Leningradsymfonien. Den eneste som når Kondrasjin over kneet der, er Valery Gergiev. Men han er Putin-fan.)

Nevnte jeg at han var sikkehetsfreak? Når han kjøpte kajakk, kjøpte han den breieste og 'tryggeste' han kunne finne: En fra Hillestad Plast, som egentlig var en dobbeltkajakk, men med én cockpit. Retningsstabil som et tog, og kanten oppunder armhulene. Men jeg klarte nå å kantre den likevel. Den fikk meg i gang med å padle, det er jeg takknemlig for.



Thursday, November 4, 2021

ID-tyveri på Kongsberg

 Kongsberg Teater ble bygget i 1915:



Og revet i 1982:

I 1965 ble kinodriften flyttet til nybygde Kongsberg Kino:


I 2015 ble kinodriften flyttet til Krona Kino i Krona. 

I 2021 blir navnet "Kongsberg Kino" stjålet av kinoen i Krona.

Sunday, June 10, 2018

Some resources for visiting Mykines.

Some links about Mykines. But first, I'll have to disclose my ulterior motives: Many visitors do not know that they have to pay an online fee to walk outside of the village. That causes not only trouble for me—it causes trouble for them too.

You get to the Mykines island by  helicopter or ferry. You can also hire helicopter or boat. Bus 300 goes to the ferry terminal.

Then—unless you intend to spend the entire day on a café crawl at Mykinesstova and The Locals—you go to hiking.fo to pay your hiking fee. (More information at Guidelines for Mykines.)

Rules:
  • Stay on the path when walking through the puffin colonies.
  • Don't stay more than 5 minuttes in one spot, lest you scare the puffins from entering nearby burrows.
  • Close gates behind your.
  • Do not litter.
  • Drones are not allowed.
  • Please see Guidelines for Mykines.
The weather forecast, weather observations and a webcam showing conditions at the port. Even wave heights.

Guiding services:
Tourist information:
Photography:
  • Instagram
  • Flickr
  • Shooting puffins: Don't move off the path to get closer. You are not allowed to, and it does not work. Sit still and low, and the puffins may come closer. But remember: Give them access to their burrows after 5 minutes. Or before, of they are impatient.


The best map to use in the Faroe Islands is OpenStreetMap, that means that I recommend the apps Osmand+ and Maps.me. The local map kortal.fo is also useful.

Bird names:

Bird sounds

Footwear

The color of your footwear does not matter much, though some bright colors may never be the same. Consider grip, stability, water resistance and weight.